MAI 2024

Gå en sti med Steinar - i Lavangsnes Wunderkammer Skulpturpark

Vi gleder oss til at kunstner og brefører Steinar Laumann kommer tilbake til Lavangsnes i Mai!

Steinar har vært hos oss i vinter 23/24 og vi skal i mai avslutte vårt samarbeid med en rekke spaserturer i skulpturparken.

Vi skal gå sammen om det å gå. Å finne, oppdage, legge stier eller muligheter for vei i gjengrodd kulturlandskap er tema for tre arrangement vi inviterer dere til å ta del i.

Tidspunkt for oppmøte:

Tur 1: søndag, 12. Mai 2024 kl. 11.00

Tur 2: søndag, 19. Mai 2024 kl. 11.00

Tur 3: søndag, 26. Mai 2024 kl. 11.00

Gratis

Ta med niste, tursko og egnede turklær. Vi planlegger å gå i ca. 2 1/2 timer. Turen går oppover, i sakte tempo. Med pauser, samtaler og en felles oppdagelsesreise gjennom terrenget.

Vårt samarbeid med Steinar Laumann er støttet av Kulturdirektoratet, tusen takk for det!

Tur 1:

Søndag 12.05.24 var det duket for vandring i det ukjente, hos Lavangsnes Wunderkammer.

17 vandrelystne personer, stort og smått, kravlet opp lia, for å lete sti gjennom gjengrodd kulturlandskap. Underveis gikk praten løs. Ligger stien allerede gjemt i terrenget, eller er det vi som bestemmer hvor den skal ligge? Hvorfor skal vi ha en sti? Hvor skal vi hen, egentlig?

I skulpturparken ligger en stor stein, hvor mosen årlig fjærnes.

I år har ikke mosen blitt fjærnet enda, og litt felles mosepilling blir et naturlig utgangspunkt for å komme inn i den riktige stemningen før man går inn i urørt krattskog.

For å gjøre en sti, må noe av naturen omorganiseres.

- Hvorfor skal vi vaske en stein, spør Jacob?

- Har du noe bedre å bedrive tiden med, spør Steinar tilbake

- Ja, snegeler, svarer Jacob.

Flere snegler ble også omorganisert i terrenget, i løpet av turen.

- Snegler beveger seg faktisk ganske fort, sier Bjørn.

Når kulturlandskapet blir liggende brakk, tar naturen over.

Vår tur gikk oppover i terrenget.

Er kødannelse en god indikator på at valgt løype er god?

At flere velger å gå samme vei, er uansett et godt utgangspunkt for at stier oppstår.

Det finnes alternativer til sti, for å komme seg oppover.

Når ingen er helt sikre på retningen, kan det fort oppstå noe forvirring.

Med mye lav vegetasjon kan det være lurt å sende ut speidere for å få oversikt over mulige veivalg videre.

Det er altid lurt å stoppe opp og se bakover, så man kan finne tilbake. Er det fornuftig å velge samme vei tilbake, eller skal vi ta et annet veivalg?

Samtidig kan man fantasere om hvordan utsikten kunne ha vært, dersom horisonten ikke hadde vært fylt av greiner.

- Kommer det andre etter, nå som vi har etterlatt oss et tråkk?

De kommende to søndagene skal veivalgene prøves og vurderes, sammen med en nye grupper stifinnere.

Arrangementet er åpent og gratis for alle som kan finne glede i å prøve hva en sti kan være, og tenke over hvorfor vi har dem.

Velkommen!